Slankingen er nemlig ikke noen plankekjøring for ho Ianke. Motivasjonen er på vei nedover, og jeg er nær ved å roe ned hele prosjektet. Kjenner at jeg ikke orker å styre så mye. Joda, jeg skal spise sunt - lite og ofte - og jeg skal trene fire-fem økter i uka, men jeg tror jeg dropper de faste veiedagene en liten stund. Jeg trives jo som jeg er nå, trenger bare å stramme opp litt. Og så skal jeg sakte men sikkert gå nedover. Sommeren er nå det nye målet mitt, med delmål "komme-seg-inn-i-buksene-fra-ifjor-sommer" nå utover våren.
Vi lever da bare én gang ;)
Jeg er klar over at pipa mi plutselig fikk en annen lyd. Men jeg orker ikke stresse med det nå. Jeg gir meg altså ikke, men lar det strekkes litt over lengre tid istedet!
Nå sitter jeg benket foran tv for å se den nye serien, Livet på vent, på tv2. Jeg er ikke noe særlig sippeguri, så tårene kommer garantert til å trille. Jeg griner av alt; Home and Away, Hotell Cæsar, Grey's Anathomy - for ikke å snakke om Jordmødrene. Hver gang ungen "plopper" ut, setter tuta igang! Jeg ler når jeg tenker på det, men griner nå like herlig likevel!
Deilig å få det ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar